Det var en høstdag av de “sjeldne” hvor det regnet kontinuerlig i strie strømmer gjennom hele arrangementet, og for å ta med noen uvesentlige, fiffige detaljer så var det mulig å ta av hetta i HELE 10 minutter!
Jeg har lenge hatt lyst til å se hva de egentlig driver med, disse blide grønnkledde med duer, kaniner og ender.
Min posisjon ble i AK.
I feltet skulle vi legge ut kaniner og kaste duer etter skudd samtidig som vi skulle lage støy der vi gikk på rekke mot hundeførerne.
Lurer litt på hva hundene egentlig tenkte om oss da, en gjeng som rapper og kaster duer samtidig som de skyter i været!
Hundene kommer frem til feltet for dømming to og to, hvor
den ene ekvipasjen venter mens den andre søker, slik veksler
de på mens dommeren vurderer arbeidet.
Hundene skal bla vise søksiver og apportere viltet korrekt
(uten å karnøfle dem) og spontant tilbake til fører.
Etter feltet var det “jakt” ved vannet, her skulle
hundene bla dømmes markering og dirigering på land og vann,
og i noe de omtalte som walkup?
Hørte ikke helt under hetta i det formidable regneværet, men
det gikk ut på at hundene skulle gå fremover i myra,
fremdeles parvis, (som for å skremme opp viltet) hvoretter
det løsnes skudd og ender faller fra himmelen. (Eller
rettere, fra høyrearmen til Trond
Så avgjør dommeren hvem av hundene som skal få lov å
apportere nedfallsfrukten.
Lydigheten bør være på plass her som i feltet, da alle
øvelsene skal føres med hunden løs.
Flott arbeid var det å se både i feltet og ved vann, og
det er ikke alltid ting klaffer under prøve (snakker av
erfaring altså) for selv de beste stiller med levende
individer.
Jeg la iallefall ikke merke til noen med lapp bak, skjønt en
ble jeg litt usikker på
Denne dagen ble det ikke tildelt noen plass øverst på pallen
og det var nok i tråd med prestasjonene denne gangen.
En første skal man alltid strekke seg etter og den bør jo
henge høyt i AK om den virkelig skal smake
Takk for et lite innblikk i de “grønnes” verden, det ser
definitivt artig ut!
Sonja Hansen
